After the first concert

.

LILLITH
Hun så så vidt opp.
"Keep it" fikk hun presset frem.

OPAL
Mannskapet på redningsskøyta var nok norske, de snakket ikke så bra engelsk.
"My friend is awake. We need to get to the RadissonBlu Plaza Hotel in Oslo" sa hun til en av dem. Det virket som han forstod. hun så ned på Mayna og tok hånda hennes.
"We're soon gonna go meet the others" hvisket hun.

.

LILLITH
Hatet de henne? Var det forbudt å gjøre en liten menneskelig missforståelse? Det begynte virkelig å toppe seg for henne. Det fristet å slenge dritt til både Alzaryn og Alex, men hun lot det gå. Hun snappet til seg jakka og ga den til Henrick.
"Here" sa hun lavtmeldt og irritert.
"I'm not the one bitching at you" sa han med en latterlig baktone og tok jakka. Merkelig nok visste han alltid hva han skulle si for å få henne til å føle seg litt bedre. Ikke at hun skjønte hvorfor de småfrekke ordene hans kunne gjøre tilværelsen noe bedre for henne, men sånn var det nå.

.

CHARLES
Irritert og utålmodig snudde han seg til kvinnen i resepsjonen.
"May I borrow a phone, please?" spurte han høflig. Resepsjonisten ga ham hva han ba om. Han trykket nummeret til Alzaryn. Hun var den eneste som klarte å holde styr på de villhestene. Det ringte en liten stund før hun svarte.
"Alzaryn, where on earth are you? You should have been here hours ago!" klargjorde han.

JOHN
Han så drømmende ned på Carl. Gutten minnet om et spedbarn i armene hans. John følte for å prøve å få litt hvile, men gjorde alt for å holde seg våken og passe på Diesel.

.

CHARLES
Alzaryns ord var skremmende.
"What do you mean"most of us"?! Lillith, Alex, John, Henrick, Opal! And what about the driver, Fong? The bus!! Oh gosh, this is a disaster!" sa han fort og sammenhengende i frustrasjon. Han trakk pusten noen ganger og roet seg.
"Just get here safe, I'll call the police and my father. Be safe, bye" sa han og la på. Bekymret og frustrert dunket han hodet mot disken.

.

LILLITH
Hun bekymret seg blå av Rich, Luca, Opal og Mayna. Uten et ord satte hun seg til å ro båten. En og annen tåre falt, men hun prøvde å skjule det. riktig nok kunne hun ikke skjule noe fra Henrick, han tørket bort tårene med dypfrosne fingre.

.

CHARLES
Han var på telefonen med faren sin da nyhetene kom på en skjerm i lobbyen. Alt ble sagt på norsk, så han forstod knapt en ting.
"For 3 timer siden revnet et forskningsskip mot en fjellvegg. Om bord på skipet skal det verdensberømte bandet, New Beginnings, vært. Det er fortsatt usikkert om noen er omkomne, men for en kort stund siden kom kystvakten inn med to jenter som var om bord på skipet da det revnet." hørte han i bakgrunnen mens han informerte faren sin om omstendighetene. Han brydde seg ikke så mye om de uforståelige nyhetene før de viste et bilde av Opal og en annen blå-håret jente.
"Dad, I gotta go" sa han fort, la på røret og snudde seg til resepsjonisten.
"Could you please translate the news for me?" spurte han desperat.

.

CHARLES
Han forstod ikke mer av det mannen sa enn av bildene på nyhetene. Det betydde at skipet hadde sunket og bare Opal og den blå-hårede jenta overlevde. Men det kunne jo ikke være sant! Alzaryn sa jo at alle var i sikkerhet. Han måtte sette seg ned.

LILLITH
Etter langt om lenge traff hun bunn. Sand. Fullstendig utkjørt slapp hun årene og sukkert.
"Ohmy. We're here, and alive!"


(Ya, I have ^-^)

.

OPAL
Hun satt på brygga og holdt om Mayna mens de ventet på drosjen. De var begge lamslått og stumme. Alt var så uvirkelig, hva om noen var skada eller noen hadde dødd. Tankene fikk henne til å grøsse.

HENRICK
"Oh, man..." sa han lavt og ba om å ikke bli drept i folkemengden. Fortsatt stivfrossen prøvde han å tenke ut en måte å få alle helskinnet ut av dette.

.

HENRICK
Han var virkelig overasket over måten Alex handlet på. Med forståelse hvordan livene deres stod i fan-fare, sro han med seg Lillith til bilen og nærmest dyttet henne inn i forsetet. Selv satte han seg bak. Dårlig besluttning. Han dømte akkurat seg selv til å sitte klemt innimellom en voksen, sippende fan og to koseklare homoer.
What a great day!

JOHN
Etter at de andre hadde kommet seg av båten, fulgte han etter med Carl i armene. Da han kom til bilen så at at det aldri ville gå med en voksen mann på fanget.
"Henrick, get out, you're sitting on my lap" sa han fort. Det er enklere sånn. Henrick gjorde som han sa. John plasserte Carl i midten og satte seg selv inn med Henrick på fanget. Dørene lukket seg og Alex prøvde å starte motoren.

.

LILLITH
Hun var livredd fansen som omringet dem. Det var helt utrolig at de hadde så mange og engasjerte fans. For ikke å virke som en utakknemlig diva, smilte hun til fansen, men hun kunne ikke la være å gjøre som Alex.

HENRICK
Han var litt facinert av den ukjente mannen som satt ved siden av ham.
"I'm Henrick, but you already know that, I just say it to be polite. May I ask how we saved your life?" spurte han i en nok så livløs tone.

.

LILLITH
"I sure it won't hurt to call him!" svarte hun og tok desperat opp mobilen sin. Heldigvis hadde ikke vannet vært nær den. Hun trykket nummeret til Charles.
"Ey, it's Lillith. We'll be dead soon, just letting you know" sa hun sarkastisk.
"I donno! I'm not the one employeed to know that kinda stuff"
"When is soon? I just told you we'll be dead soon!"
"Ok, ok, fine. Just hurry" avsluttet.
"He's doing something" snudde hun seg til Alex og sa.

HENRICK
"Like 'I wanna go kill my self' down?" spurte han, litt mer interessert.

.

HENRICK
Han visste ærlig talt ikke hva han skulle si. Det høyre øyet hans begynte å svi, det svake øyet, hans svake side. Uten å nøle tok han hånda til mannen.
"I hope you're ok"

JOHN
Han så på alle fansen utenfor vinduet. Det var så uvirkelig. De hadde klart å bryte opp vinduet ved Alex. John følte det på hele kroppen hvordan Alex taklet det.
"Ey, Alex! Wanna switch places?" sa han i omtanke for den langt viktigere bassisten.

MAYNA
"This is so deffently not what I imagined it would end when I spotted your bus on the ship" sukket hun etterfulgt av et host.
"We sure got some bad luck, but we'll get back on track" svarte Opal. De satte humpende i en drosje på vei til hotellet. Mayna hadde fått noen piller til å stille hodepinen, så hun var rimelig sløv.
"Opal, I'm sorry I got mad at you. You know, those years ago" sa hun i halvsøvne. Opal svarte henne ikke.

.