After the first concert

LILLITH
Hun lukket døra til bussen bak seg og alle de andre. Fortsatt litt sjokkert over kysset. Kort kremtet hun og så på Richard.
"Thanks for the warning" sa hun fort og kort.

OPAL
Hun hadde tatt plass i en stol inne i bussen og tenkte hard. Tenkte på hva de skulle svare kannibalene i morgen.
"Great! What are we going to tell the bloodsucking interviewers in the morning? You two are amazingly in love and you marrige is going to in September? I won't pay for the unicorn!" sa hun litt sarkastisk, men samtidig dønn seriøs. Dette kunne umulig være bra for bandet?

(...)

OPAL
Nå begynte hun å få nok Richard for én dag.
"Come on, seriously! We can't tell 'em you were drunk. You're not even old enugh to drink. And anyway, that kiss was waaay to intense to be a drunken smooch" sa hun mens hun gliste smått og ertende.

(...)

LILLITH
Øynene hennes følgte Opal som gikk mot soveområdet, tydelig irritert. Så festet hun øynene på Richard.
"Relax, Rich. She's just worried. And so am I. I don't want us to get a bad reputation after the first concert of our first tour. Do you?" spurte hun. Hun merket at flere av de andre medlemmene følgte Opals eksempel og gikk til sengs.

(...)

"Just so you know," sa hun og gikk bort til han ved vinduet.
"I don't think you're a bad person or anything" fortsatte hun og smilte til han. Av en eller annen grunn ville hun være nærme Richard. Hun overga seg til magefølelsen og gjorde som den kommanderte henne.

(...)

"I guess we're just worring and of analyzing too much. We'll be fine!" smilte hun. På mindre enn et sekund hadde han skiftet holdning helt. Den positive forandringen gjort Lillith veldig glad. Fort la hun armene sine over skuldrene hans og ga han en klem, og trakk seg unna før han rakk å gjøre noe mer. Hun var ikke sikker på dette var et lurt trekk eller om hun virkelig hadde tråkket i salaten.
"To be honest, I don't think the majority though the kiss was a bad idea" sa hun mens hun så ned i gulvet.

(...)

"Fine, Carl!" sa hun.
"I don't think you're needed at the interview... But I'll be sure to mention you" sa hun med en lattermild baktone.
"Well, I'm going to sleep now. You too I suppose?" spurte hun og så på Richard. Sakte satt hun kursen mot sengeområdet mens hun ventet på svar fra han.

(...)

Lillith
Hun merket at berøringen av Rich satt igjen i fingrene en god stund etter at han hadde sluppet taket. Hvorfor hadde han gjort det? Selv var hun sikker på om hun mente å ta hånden hennes eller å slippen den. Etter at hun hadde pusset tenner, fått av seg noen klær og hoppet opp i køya si, tittet hun ned på Richard.
"Hey! hey, Rich. No hard feelings, rite?" hvisket hun med et varmt smil.

John
Nå gadd han ikke ligge og vente lenger. Han klarte ikke å forstå hvordan de andre kunne ligge og sove mens all denne snakkingen pågikk. Riktig nok var ikke han den som sovnet lettest, men uansett. Selv om det ble stille bare Lillith og Rich fikk lagt seg ordentlig, var han ikke garantert å få sove. "Kanskje et glass vann ville hjelpe på søvnen". I det tanken om å gå ut av sengeområdet traff han, fulgte tanken om Diesel tett. Det var mange år siden han sluttet å benekte følelser for andre mennesker. Omtrent på den tiden han fant ut han var homofil. På den tiden tenkte han kanskje at det var noe som fulgte med å være homo, men bare tanken får han til å le disse dager. I årene etter skjønte han jo det at å oppdage noe sånt om selg selv, fikk han til å godta seg selv mye mer og være mer åpen. På grunn av at han lærte seg selv å kjenne bedre, elsket han å være homofil, noe så befriende. Også de uttrykkene hetro gutter får når han tripper rundt som en liten skolejente og sender dem flørtende glis.

(...)

John
Han hørte at både Lill og Rich ved seg i sengene og la seg til rette for å sove. Fort hoppet han ut av senga og listet seg ut. I hoveddelen av bussen, hvor sofaer, stoler og kjøkkenbenken var, gikk han bort til mini-kjøleskapet og tok ut en vann flaske, to faktisk. Så gikk han lengre opp i bussen, mot sjåføren. Han stakk hodet inn og så på Diesel.
"Good night, mister!" sa han lavt for ikke å skremme han. Kvikt hoppet han ned i passasjersetet. Han merket at det var litt kaldt og følte seg litt dum som ikke hadde satt på seg bukser, av flere grunner.

(...)

Han fnøs med en lattermild baktone, og prøvde ikke å virke hånende.
"Why are you wearing pants?" lo han mens han vridde om korken på sin egen flaske.
"Just kiddin. I prefer to sleep without 'em" sa han litt mer seriøst. Egentlig satt han ganske forvridd i setet, langt ifra trygt. Han lente seg mot bildøra og hadde begge beina i setet; det ene oppover ryggen på setet, og det andre liggende under. Etter å ha slukt nesten halve flaska tørket han munnen med oversiden av håndleddet.

(...)

Han måtte le litt. Bilder med Diesel uten bukser fôr gjennom hodet hans. Ikke spesielt smart, men veldig underholdende.
"I dunno" sa han
"I bet it'd look pretty nice" mumlet han for seg selv med et lite glis om munnen. Han vred hodet og så på veien.
"Are you going to stop and take a break soon? You look kinda tired" sa han med en litt dypere stemme. I det han endte den første setningen flyttet han blikket tilbake til Carl.

(...)

Han tok en slurk til av flaska si.
"Yeah, I'm kinda tired. Guess I shoud head back and try to get some sleep" sa han. Han reiste seg opp fra setet og var på vei ut av kabinen.
"Good nite" sa han med en mørk, slightly flørtende stemme. John fikk veldig lyst til å gi Carl et god-natt-kyss, men han kunne ikke gjøre det. Det fantes da grenser!
"Sweet dreams" ropte han lavt mens han gikk mot sengeområdet. Da han stod ved sengene, ble han stående og stirre på senga til Diesel. "I. Want. Hispillow!". Han ristet lett på hodet. "You're sick, John, SICK!". Han kravlet opp i køya si og sovnet fort og godt.

(...)

Angel
Hun strakk trøtt på seg, hendene i været. Hun kunne såvidt høre de andres pusting under seg.
Hadde noen av de andre våknet? Nysgjerrig strakk hun seg over kanten på senga, for å se på de slappe kroppene deres.
Stille og bestemt krøp hun ned stigen festet på sengene, foten hennes traff Opal sin sengekant såvidt, og den myke hvite madrassen kjentes deilig ut. Oppvakt håpet hun på at hun ikke vekket noen da hun listet seg bortover mot bilvinduet.
Ute var det fredelig, sola sto såvidt opp i det fjerne. Hvor langt borte var sola egentlig?
Det nye stedet de var på var ukjent; det så ut som en stor parkeringsplass reservert for kun de største av alle bilene. Der passet vel ivertfall turne-bussen dems inn. Hvor tidlig var det egentlig?
Hun sto der stille, og ventet på at noen skulle våkne opp. Skulle hun steke egg.. Hmm.. kanskje? Sulten ble tydelige for jo mer hun tenkte over det.

(...)

Så fort hun kjente den brusende, kalde væsken i ansiktet, spratt hun opp i sengen med et hvin. Hun forventet å se Richard eller Henrick etter å ha gnidd appelsin-brusen ut av øynene. Men nei da, lille uskyldige Luca stod der ved sengekanten hennes med en flaske Fanta i hånden. Av alle mennesker, Luca! Lillith rakk ikke kontrollere morgenirritasjonen før ord brukte tungen hennes som stupebrett.
"What the hell is wrong with you, idiot!" ropte hun.
Hun merket at flere andre i bussen våknet til live i det hun lukket munnen. Ærlig talt kunne hun ikke brydd seg mindre. det eneste hun brydde seg med nå var å rive flaska ut av hendene på den lille djevelen og kaste innholdet i ansiktet på henne. Lillith hoppet ut av senga og stormet inn på det minimalistiske badet.