After the first concert

.

JOHN
Han reiste seg umiddelbart.
"I guess" sukket han. Med stormskritt fôr han gjennom hoveddelen av bussen og fortsatte mot heisen. Han trykket på knappen og ventet i stillhet. Da heisen åpnet seg, gikk han inn og dra dørene lukket seg: "How could I be this stupid?!" ropte han til seg selv. Han krympet seg sammen og reiv seg i håret.

MAYNA
"Yeah, I've known that from the day you put out a picture of it" sa hun. Plutselig stormet John gjennom. Hva kan ha gjort han så frustrert?

HENRICK
"Is this the time for me to start caring?" tenkte han i det John stormet ut. Sakte begynte han å følge etter John mot heisen.

.

MAYNA
"It seratinly happens a lot here!" sa hun og tittet rundt på alle og alt.

LILLITH
Hun tok vekk hånda og smilte til ham.

HENRICK
Han dunket på dørene til heisen.
"This is not the time to be a cry-baby, John!" ropte han mot heisen.
"What ever it is, it's not worth your tears" fortsatte han og himlet. Jeez, how cheezy I am.
"I'm not crying" kom det inne i fra heisen.
"Joh, tell me either what happend or what I can do to help ya" sa han.

.

OPAL
Etter å ha la Mayna synke inn i tankene tok hun armen hennes og dro den og alt som hørte til inn i sjåførlosjen. Mer enn det visste hun ikke å gjøre. Hun satte seg i setet og ba Mayna sette seg i det andre.

MAYNA
Før hun rakk å si noe mer til Richard, ble hun dratt av Opal.
"I can't belive I'm acctually here!" sa hun mens hun satte seg ned i passasjersetet.
"Yeah..." fikk hun til svar av Opal.
"Thank you for you know... saying I could stay and stuff."
"Well... I kinda owe you. And I said I would see what I could do. By the way, I found a way to get you in the bus."
"Yeah, I noticed, haha!"
"But, Opal, past is past. I know I threw some nasty shit at you, and that wasn't fair, you were just being honest with me. I knew the risks when we got together. Guess that you were keeping me long enough to make myself belive that it wasn't gonna happen."
"I kinda fraked when I saw you at the studio and I got really mad when you dared to text me. Well, I was mad in the beginning. Anyway, you have no idea how much I wanted it to last, but it's just not me."
"Yeah, I see that now! Being with guys your entire life leaves you with the impression of finding a girlfriend, rigth?" avsluttet Mayna. Opal nikket og studerte gulvet, tydelig skamfull og flau.

JOHN
"Don't call me Jo! And there is nothing you can do to help" ropte han. Det var snilt av Henrick å ville hjelp, men det var ingenting han kunne gjøre.

HENRICK
Han gadd ikke si noe, han bare gikk. Gikk til bussen og inn i sengeområdet. Ett skritt til og han hadde tråkket på Carl. Han la merke til at noen hadde rotet til innholdet i en bag og beskyldte missbruker sjåføren på gulvet. Henrick la også merke til at han hadde klokka hans.
"Wow... You're low... Peeking on Opal's underwear and stealing my watch"

.

OPAL
Hun ristet skammen vekk.
"I'm glad you helped me find me!" sa hun og så opp på Mayna igjen.
"Anyway, seems like Alex finds you intresting!" finste hun. Venninne-prat om gutter! Endelig...
"Oh please..! I can barely look at you without getting strstuck, so tell me how I'm gonna survive this. I'm still a crazy fan, remember?" svarte Mayna.
"It will give in in a while. But seriously, private guitar lessons!"
"I know, rite!" svarte Mayna og ga fra seg et lavt og kort jente-hyl.

HENRICK
"I'm not here for a cat fight. I wanna know what you and John talked about" sa han og plukket opp klokka si. Han børstet litt av den og festet den rundt håndleddet.
"He's kinda upset" fortsatte han.

JOHN
Han kunne ikke bare sitte der inne og la folk tro at noe eller noen hadde såret han, for det var ikke tilfellet. spontant slo han knyttneven i veggen. fort fant han ut at det ikke var så smart. Han hoppet opp på begge beina.
"Auch!" hveste han. Den ene hånda omfavnet den skadede, det var vått. Han blødde. Ikke bra. Han satte seg ned igjen og holdt hardt om såret. Straks ble han litt svimmel og ør i hodet takket være blodet på hendene hans.

.

OPAL
Hun tittet på Richard som ristet på hodet i rettning Alex.
"Something you want, Richard?" spurte hun skeptisk. Hun så tilbake på Mayna som tyded på å være like mye til et spørsmålstegn som Opal selv. Hun så tilbake på Rich.
"You heard something oyu shouldn't have?" flirte hun, bare for å kødde. Men kanskje han faktisk hadde overhørt noe. Oh no! Alt kunne bli tatt så feil!

HENRICK
"Wrong answer! I repeat: 'What did you and John talk about?" sa han mindre irritert over holdningen til Carl.
"Do you want him to jump into the freezing water, maybe?" sa han utålmodig.

JOHN
Så lenge han bare satt der, gikk det bra. Men så fort han rørte på seg snurret hele heisen rundt. Han bestemte seg for å legge seg ned. Damn! Som det snurra!

. e trengte ikke vite at han visste!

OPAL
Som forventet hoppet Mayna opp i forbauselse over det Richard sa.
"You wouldn't mind answering my question, Rich?" sa hun litt bekymret. Ikke det at hun ikke ville brydd seg hvis det Richard sa var sant, men hun hadde en lurkende følelse av at han bare prøvde å bytte samtaleemne. Egentlig var det eneste som brydde henne at Richard kanskje hadde overhørt noe og missforstått det.

HENRICK
"Fine, just keep that attitude! By now, I'm sure John lies somewhere bleeding, for some reason I can't figure out" sa han og snudde seg. Det var helt sikkert noe han ikke hadde fått med seg som har gjort John uttafor. Noen få skritt utenfor sengeområdet slo det han at kanskje noen andre visste hva som hadde skjedd i går. Han snudde seg til Alex.
"Do you know anything about what happend last night or this morning that could have got John upset?" spurte han.

.

OPAL
"Like I would know" svarte hun. Hun kunne ta og føle på all spenningen i luften. Irriterende at de guttene skulle bitche til hverandre hele tiden.

JOHN
Det slo han at kanskje noen kunne høre hvis han ropte. Ikke at han egentlig ville ha hjelp, men hvilke valg hadde han, ligge der til noen åpnet heisen? Nei, det fikk da være grenser.
"Henrick!" ropte han.
"Anyone?!"

HENRICK
Det var ikke ett stille øyeblikk i denne bussen! Han begynte å få nok. En god pute fikk være trøsten til de kom frem til Norge. Han klatret opp i senga si, tok av øyelappen og vendte ryggen mot verden og ansiktet mot veggen.

LILLITH
Hun stod og lente seg mot veggen. Dagdrømming tok henne med til et sted hvor det ikke var bråk og drama 24/7. Det hadde sikkert blitt stille uten det, men det går vel an å ta pauser. Etter som hun var ganske utslitt og dagdrømte, gikk ingen ord inn. Det var bare henne i hennes egen verden.

.

JOHN
Diesel... Han sukket og mistet alt som hadde skjedd før i dag. Sakte prøvde han å sette seg opp. lt gikk rundt og han bøyde hodet ned og lukket øynene. Han strammet hånden om såret.
"Just open the doors, will ya!" ropte han til Carl.

LILLITH
Etter nærmere ettertanke forstod hun at hun var trøtt. Hun dro mobilen opp av lomma og så at klokka nærmet seg 22, London tid. Hvilket betydde at klokka var nærmere 23. Uten å nøle følgte hun etter Richard til soverommet. Hun kravlet opp i senga, gjemte seg under dyna, tok av alle klærne og slengte dem på gulvet.
"G'nite, Rich" mumlet hun blidt og lukket øynene.

MAYNA
Denne bussen var litt forvirrende. Ingen var så gode venner som hun trodde. Trist.
"Opal. I'm heading back to the car" sa hun. Opal spurte enda en gang om hun ikke ville sove i bussen, men det kunne hun ikke. Mayna trippet ut av bussen og mot bilen. Da hun skulle gå på andre siden for å sette seg i setet sitt, skvatt hun skyhøyt over å se Alex sittende der.
"Alex! What's up?" spurte hun og satte seg ned ved siden av ham.

No more counting dollars
We'll be counting stars

JOHN
Won't open up? tenkte han og fikk øyne på størrelse med tallerkener. Straks glemte han blodet og kom seg på beina. Han begynte å slå vilt på alle knappene. Han fikk så panikk at han ikke en gang merket at dørene åpnet seg. Som han slo, kom det blod over alle knappene og såret svidde som verst. Noen får tause tårer trillet.

MAYNA
"Yeah.. I get that... Hmh... I had this image that all of you were best friends and had a great time on the tour. Guess I missed, big time" sa hun og fnøys. Det var lett for henne å snakke med Alex, av en eller annen grunn. Han var veldig grei.

.

MAYNA
"Well... Yes... Which reminds me, I gotta call my sister soon" sukket hun. Det var ikke et tungt og trist sukk, hun var glad. Det var en fin unnskyldning til å ringe henne.

JOHN
Det var deilig å kjenne varmen til Diesel igjen. Ordene såret, men han ignorerte dem.
"My hand hurts. It bleeds really bad" mumlet han.

.

JOHN
Det var dråpen. Nå orket han ikke dette mer. På tide å stoppe og få klarhet i alt tullet!
"Stop!" sa han og dro han tilbake etter skulderen.
"You were drunk and I kissed you... twice. I guess you do deserve the truth. But I didn't think that would matter couse your straigth. And what you just said confirmed that" sa han lavt.

MAYNA
Nå sukket hun tungt og trist. Hun ville ikke at Alex skulle gå. Men nå kunne hun da ringe søsteren sin. For fjerde gang, dro hun mobilen opp av baklomma og trykket et nummer.
"Hey, sis!"
"How's it all going?"
"Good, good. I have the most crazy story to tell"

.

JOHN
"Don't do what? Love you? you probably din't know, but it's a bit difficult" sa han en smule irritert.

.