After the first concert

LILLITH
"It sounds nice, really" smilte hun.

JOHN
Han kunne ikke noe for det, han måtte bare le.
"You're toxicated, you can't drive like this!" sa han. John løftet Diesel prinsesse-style og bare ham til sengeområdet.
"People! We gotta drunk driver. Someone call Charles?"

OPAL
Hun tittet ned på guttene som entret.
"What happend?" spurte hun mens hun hentet frem mobilen og trykket nummeret til Charles.
"Stay-Awake-Pills" svarte John.
"Hey, Charles! Eh, Carl got some trouble with his pills and... we need a new driver" forklarte hun til mobilen.
"Oh, calm down!"
"Seriously? But that's illeagal"
"Ugh, fine! Bye"
"Make someone else take the wheel till we're at the harbour" fortalte hun.

(...)

Han la Carl forsiktig ned i sengen sin.
"Are you really sure 'bout that? You just fell out of your seat" sukket han.

(...)

JOHN
"Yeah.. I thought so as well" lo han
"Opal? You mind driving?" spurte han.

OPAL
Hun sukket
"Sure" sa hun og hoppet ut av senga. Hun gikk direkte til sjåførsetet. Egentlig var hun veldig usikker på dette, det var ikke lenge siden hun hadde fått lappen. Bussen ble satt i gir og Opal tråkket ned gasspedalen. Dette gikk jo helt greit.

JOHN
Han så opp i køya til Alex. Det så ut som han sov. John snudde seg mot Carl og bøyde seg ned mot han i et svakt kyss.

(...)

LILLITH
"Bwaaainz" Hun kysset han på kinnet for å immitere, kindof, en zombie. Det var så rart at hun begynte å le.

JOHN
Han skvatt så at han klarte å skalle bakhodet i køya over.
"Auch!" klagde han. John kom seg frem fra køyene og så på Alex mens han gned bakhodet sitt.
"It's... you... No, of course not! He agreed two minuttes ago" svarte han.

(...)

JOHN
Han tok ned hånda og slag hodet bakover i fortvilelse, så han dunket hodet i sengekanten.
"Aow!" klynket han igjen..
"Carma's a bitch" mumlet han.
"Guess you're right" sa han trist. Var det virkelig så galt da? Han spurte om lov og begge kyssene fra hans side var svake. John hadde ikke gjort noe galt, eller?

LILLITH
Hun himlet med øyne og smilte. As if I didn't know! Hun stelte seg på tærne og støttet seg til skuldrene hans mens hun lente seg frem og gikk etter øret hans. Da hun fikk det innen rekkevidde, beit hun forsiktig et par ganger. Heldigvis, fra den posisjonen, kunne ikke Richard se henne glise.

(...)

LILLITH
Hun trakk seg tilbake.
"No, I'm fine" smilte hun og så på Alex. Now that was emabarrassing.

(...)

LILLITH
"I would suppose Charles have that under control. If you wanna, I can call him" sa hun. Selvfølgelig var båten i orden! Det er jo greier man ordener lang tid på forhånd.

JOHN
Ugh.. This is going to be a day. Fuck a day. tenkte han mens han krøyp opp i køya si. Han måtte bare ligge og la hodet gjøre det den gjør best, tenke og holde styr på ting. Noe John virkelig trengte nå.

(...)

JOHN
It's just one fucking mess, all this with Carl. Maybe I'll give up. He wont remember shit when he wakes up anyway. At the moment, everything I do is pointless. Ugh.. well... I've heard the girls in Norway are hot, the guys can't be that much worse

LILLITH
Hun så ned på den bevingede jenta.
"Yeah, of course! I was thinking just the same!" sa hun og smilte.
"People! We're on the boat, get of the bus if you wanna!" hørte hun Opal rope fra førersetet.

(...)

HENRICK
Lillith var ikke ment til å være med den kjepphøye dusten. Det var feil, og det kom ikke til å ende bra. Hvordan kunne Lillith feildømme noe så tydelig. Fudging bunch of morons! tenkte han i sinne. Sinne snudde til fornuft og fikk han til å omvurdere. Fudging asshole-Richard and suckup-Lillith. Selvom Lillith oppførte seg som en tankeløs orangutang, kan han ikke noe for å beskytte henne til dommedag. Han tok korte, tungt tankefulle skritt ut av bussen. Så lenge Richard ikke så det, skulte Henrick sitt kaldeste i nakken på den eldre, svarthårede gutten.

(...)

HENRICK
"Oh... You think my name is funny" lo han, tydelig falskt. Han ville ikke at dette skulle blusse opp, men han var irritert av situasjonen og søvnen den natta hadde gått tregt. For ikke å virke som mer av en dust enn vanlig lente han seg mot bussen og tiltet hodet nedover.

(...)

LILLITH
Hvorfor oppførte Henrick alltid seg sånn? Samme kunne det være. Hun sprintet etter Richard.
"I'll come!" sa hun fort og stilte seg bak ham.

MAYNA
Hun hoppet ut av bilen og smalt bildøra igjen mens hun holdt mobilen sin mot øret.
"Where the hell are you? Were you going to leave me down here to be raped or something? And how come we're not on ColorLine, but this stinky old boat?!" nærmest skrek hun inn i telefonen.
"Yeah, fine.. Just get down here, key? I don't want to be here alone" fortsatte hun med en mildere tone etter en pause.
"Key, see ya" avsluttet hun og la mobilen i jakkelomma.

(...)

LILLITH
Hun gikk i takt med han inn i heisen.
"Mm... I wanna go to the upper deck. You know, see the ocean and stuff" sa hun med et smil og så ventede opp på han.

MAYNA
Ventende og litt nervøs la hun armene i kors og så rundt seg. Lengre borte hørte hun noe snakking og heisdører. Motorene hørtes tydelig og parkeringsplassen på den mindre ferja var mørk og våt. Hun begynte å traske litt bort fra bilen. How could he leave me sleeping in here all alone?! Moron tenkte hun.
Etter hvert fikk hun øye på en stor buss. Turnébuss. New Beginnings turnébuss!! I et øyeblikk føltes det ut som om hjertet hennes stoppet.

(...)

LILLITH
"Yeah, beautiful!" svarte hun. Hun gikk blir til gelenderet og lente seg så vidt utenfor. Den salte havlukten trengte seg inn i neseborene hennes og den kalde luften strøyk henne over huden.

OPAL
Hun lente seg tilbake i førersetet og sukket trøtt. Det var ikke at hun hadde kjørt så langt, men at hun ikke hadde kjørt på lenge. Faktisk ikke siden uka etter at hun tok lappen, og det er en stund siden! Hun dro ut nøklene av tenninga og gikk ut av bussen. mot enden var det en luke med lås på sida. Opal dyttet en av nøklene fra knippet i nøkkelhullet og åpnet luka. Innenfor lå det bagger, kofferter og sekker i en stor haug. Midt inni lå en svart og lilla sekk som så vidt syntes. Opal tok tak i den og dro, den var heldigvis lett å få ut. Hun lukket luka, låste, tok med seg knippet, gikk inn i bussen og satte seg på sofaen.

MAYNA
Øynene hennes ble våte av glede. Hva skulle hun gjøre? Skulle hun gå bort til dem? Nei. Jo! Hun kunne ikke la være å gjøre det! Hun trakk pusten dypt og satte kursen mot bussen. Henrick. Han stod utenfor bussen, alene. Oh dear God, why? He's gonna kill me rite?"

HENRICK
Lengre borte fra bussen kunne han se en silhuett nærme seg. Som den kom nærmere, blottet knallblått hår og bare ben seg. Han stirret endeløst på den mystiske jenta. Mystisk til han la merke til t-skjorta hennes. I det sekundet ble hun mer skremmende. Selv om hun sikkert var mer redd for han enn han var for henne. Hun var definitivt, uten tvil usikker, nysgjerrig og overveldet av synet av tourbussen.
"Crazy fan, ehy?" spurte han rolig. Som om han trengte å spørre. Han så at hun slet med å svare. Stakars jente.
"Aparantly not at the moment, but usualy, yes!" sa hun i det hun rettet seg opp og frykten forsvant.
"Hmm... May I ask what you're doing on this crapy boat?"
"It's sort of a long story, but basicly I'm on my way to Norway for your concert. I thought that was pretty obvious" svarte hun og refererte til t-skjorta.