After the first concert

LILLITH
Hun ble målløs. Hva var det her for noe tull?! Nå ville hun bare slenge seg ned i sofaen og skrike igjen. Henrick satte seg ved siden av henne.
"He's a duche. I told you. Like a hundred times" sa han. Respektløse unge.

OPAL
Hun hørte Rich komme inn.
"Woohoo.. More drama..." tenkte hun høyt.
Hun tenkte, filosoferte over den egoistiske tullingen som hadde sendt henne meldingen. Fra under puta fisket hun frem mobilen igjen og så på teksten.

JOHN
"Oh" sa han kort. Lufta ble klam og klein. John hadde absolutt intet å komme med. Fortsatt fristet det å bare synke ned i gjørma. Han ville ikke sitte i sjåførkabinen noe mer, men ikke noe annet sted på bussen heller. Live with it, John. Just live with it

(...)

LILLITH
"Agh... I'm so sick of fighting and missunderstandings and everything! We made a huge mistake doing this tour without knowing eachother" sukket hun. What am I going to do? I really don't wanna talk to Richard. This is getting outa hand, at least my hands.

JOHN
"Sure" sa han. Det som ble sagt på intervjuet, ble sagt. Det kan være det samme. Når John tenkte over det, var jo nettopp dette å fornekte seg selv. Nå måtte han slutte!

(...)

JOHN
"Is everything alright? I feel like you've been acting a bit wierd lately" spurte han mens han så ned i fanget sitt.

LILLITH
"Thanks, Angel" sa hun, selv om hun egentlig ikke fulgte med på hva Luca sa. Lillith la seg rett ut på sofaen igjen. Ikke faen om hun kom til å fjerne seg fra den sofaen de neste dagene.

(...)

JOHN
You're such an idiot, fag-John.
"You know what, never mind. Let's play a game!" sa han. Am I denieing myslef now? Nope, this is a lupe-hole!
"You pick a color, I pick a color and we'll see who get's the bigest number of cars in the color we chose" fortsatte han med munter stemme.

(...)

"Good choise! I'll have grey then" smilte han. Kanskje de aldri kom til å fungere som et par, bare som venner. Another lupe-hole!.
"Starting... now!" sa han.

(...)

JOHN
"Oh... Well congrats then" sa han overasket over at leken tok så fort slutt. Han tvang på seg et smil. Loser, gay-John!!
"You know what! It's getting late, think I'm going to bed now" sa han mens han reiste seg.
"G'nite! Don't crash us, the fans are gonna eat you" flirte han på vei ut. Med en gang han så Lillith ligge på sofean, skjønte han at hun ikke hadde det bra.
"Oh, Lill. Sweety!" sa han lavt og moderlig mens han satte seg ned ved siden av henne. Han løftet hodet hennes opp på fanget sitt.
"Darlig. It's gonna be alrite"

LILLITH
"When, John, when?" spurte hun oppgitt. Dette var virkelig en av de dagene hun ønsket å overskudd til å fake et smil og ta lett på det hele. Alt det siste tiden hadde blitt mye for henne, og det begynte å slå henne hardt nå.

(...)

JOHN
"I don't know, baby" svarte han.
"I dunno bout you, but I'm friggin tired, so I'll go to bed. G'nite" sa han og reiste seg. Sakte fikk han subbet seg inn til Opal, Alex og Rich. Tregt klatret han opp i køya si.
"Lillith is sad. Don't bother her, please" ga han generell beskjed om. As for you, Rich, go kill yourself. Actually that goes for you too, Carl! Han la seg godt til rette i senga.
Kanskje han bare skulle ta litt avstand fra Carl, han ville jo ikke være for nærgående.

LILLITH
"Night" mumlet hun som hun trykte ansiktet ned i sofaputene igjen.
"You're a duche! Go die, Lill, or get the fuck up and fight"
"Friggin shut up, lil' stalker!" sa hun
Henrick reiste seg og satte seg på en kjøkkenstol i stedet.

(...)

LILLITH
I shouldn't really just lie here feeling sorry for myself. But I don't! I'm friggin confused, that a totaly different matter. I just need a break. Faking a smile tomorrow. How did it all get screwed up so fast? What happend? Did I miss out on something? I must have. I guess the least I could do is not to be mad at anyone. I agree with John, I should sleep. I agree with Henrick as well, I am a duche

(...)

OPAL
Mobilen hennes dirret under puta og begynte å spille av den irriterende ringetonen til Apple. Sakte fikk hun dratt den fram og svart, enda hun var i halvsøvne. Hun klarte også så vidt å få med seg hvem som ringte.
"No, no and once again no!" snakket hun så stille som mulig inn i mobilen.
"You can't"
"The others will kill me"
"I'll think 'bout it"
"Mayna, calm down. And don't you dare call me in the middle of the night again"
"That's a different matter"
"Of course, don't be silly"
"I need my beauty sleep now. I'll call you tomorrow"
"Haha, you're so funny"
"Good night" avsluttet hun. Hun fnøys litt og flirte kort. Oh Mayna

(...)

OPAL
Hun svatt til.
"I never did! I dunno how she got my number" hvisket hun. Busted. How the hell was she going to explain this situation to the band and make them let Mayna join the tour. It wouln't work, ever! Well I guess it would if Lillith stayed on the same depressive trac and slept on the sofa. But what's the odds?

(...)

OPAL
"Eeeh... No, it's ok. I mean, if there are any more by the next days, maybe. Thanks" hvisket hun.
"Uhm... Can I ask what happend with you and Lill?" fortsatte hun.

(...)

JOHN
Han avbryter Opal før hun i det hele tatt får sagt noe.
"She feels like shit. My guess is that she think she did something worng. If you wanna talk to her bout it, don't expect her to come to you" sa han.
"By the way, I wake easly"

(...)

Opal sovna, as well as John. Henrick sovna på stolen sin, lol, og Lill sover på sofaen.